minikids.no
Lukk
Handlekurven er tom

Subtotal: 0,-

FRI FRAKT OVER 1200,- / FRAKT 69,-* LYNRASK LEVERING / HJEMLEVERING SIKKER BETALING

Materialer & sertifiseringer

 

Her finner du en oversikt over de materialene, begrepene og sertifiseringene som er mest relevant for våre produkter.

 

 

Økologisk bomulls-produksjon

  • Økologisk bomull vokser uten plantevernmidler, kunstgjødsel og GMO.
  • Reduksjon av næringstap.
  • Bruk av lokal tilgjengelig organisk materiale og grønt gjødsel.
  • Vid vekstrotasjon.
  • Naturlig balanse.
  • Mekanisk og manuell ugraskontroll.
  • Ikke noe behov for syntetisk input.
  • Arbeiderne blir ikke utsatt for skadelige giftstoffer.
  • Mer slitesterk og holdbar enn vanlig bomull, og dermed lengre levetid.
  • Føles mykere mot huden og er fri for giftstoffer.
  • Skåner miljøet for skadelige kjemikalier.

 

Trygge Tekstiler (Oeko-Tex)

  • Produkter merket med trygge tekstiler skal ikke inneholde allergifremkallende fargestoffer eller kreftfremkallende fargestoffer.
  • Merket gir også en garanti for at produktet er testet for innhold av klorerte fenoler, ftalater, organiske tinnforbindelser mm.
  • Merket er ikke et økologimerke.
  • Du finner merket på klær, håndklær og sengetøy.

 

 

Fornybare råvarer

  • Råmateriale som kommer fra planteriket (trær og annen vegetasjon).
  • Eksempler på fornybart materiale er papir, bambus og PLA.

 

 

Bambus

  • Har anti-bakterielle egenskaper som hindrer vond lukt.
  • Er et av verdens mest bærekraftige materialer, - de vokser svært raskt, trenger verken vanning eller sprøyting.
  • Er svært mykt og behagelig for deg som lider av eksem eller har ekstra følsom hud.
  • Det absorberer 3 ganger så mye fuktighet som bomull, det betyr at den effektivt trekker svetten vekk fra huden din og ut i stoffet.
  • Har naturlig varmeregulerende egenskaper, - den føles varm når det er kaldt, og kjølende i varmen.

 

 

GOTS (Global Organic Textile Standard)

  • Merkeordningen stiller krav til at minimum 70 prosent av fibrene skal være økologisk dyrket, og at tekstilene må oppfylle miljø-og helsekrav gjennom hele produksjonsprosessen.
  • Sosiale kriterier og sikkerhet for arbeidere er også inkludert i kravene.
  • De har egene sertifiseringsorganer som foretar sertifisering og inspeksjoner av merkebrukerne.

 

Svanemerket

  • Miljø- og helsemessige egenskaper.
  • Det er forbudt med bruk av stoffer som er kreftfremkallende, eller som kan skade arveanlegget eller reproduksjonsevnen vår, samt forbud mot halogenerte flammehemmere, fluorstoffer og nanopartikler.
  • Miljø- og helsemessige egenskaper i fyllematerialer, metall, gummi og plast i produktet.
  • For bomull skal minst 50% være økologisk bomull, eller 100% skal være bomull som etterlever standarder for begrenset pesticidforbruk (IPM-Bomull).
  • Test av sikkerhet og kvalitet.
  • Kriteriene dekker mange forskjellige materialer, derfor vil ikke nødvendigvis alle krav kriteriene være relevant for et produkt.

 

Organisk

  • Organisk materiale eller organisk stoff er en samlebetegnelse for materiale som stammer fra levende organismer eller materialer som inneholder karbonatomer.
  • I økende grad brukes ordet også for å betegne noe som er naturlig.
  • Alt organisk er nedbrytbart i naturen.

 

 

Bærekraftig produksjon

  • Handler om å gjøre mer med mindre ressurser.
  • Det innebærer å minske ressursbruk, miljøødeleggelser og klimautslipp når man lager en vare.
  • På sikt vil dette føre til økonomisk vekst, begrense klimaendringer, og øke livskvaliteten til mennesker på jorda.

 

 

Ftalater

  • Ftalater er en gruppe organiske forbindelser som brukes blant annet som myknere i plast og ved farging av materialer.
  • Kjemisk sett er ftalater salter ac benzen-1,2-dikarboksylsyre, også kjent som ftalsyre.
  • Ftalater er regulert gjennom leketøyforskriften og REACH-forskriften. Regelverket gjelder i hele EU/EØS-området.
  • Enkelte av stoffene kan skade forplantningsevnen og noen er også miljøskadelige.
  • Mange ftalater er forbudt i leketøy. Noen ftalater er også forbudt i småbarnsprodukter.
  • Det er forbudt å bruke DEHP, DBP og BBP i alt leketøy og småbarnsartikler.
  • Ftalatene DIDP, DINP og DNOP er forbudt i leketøy og småbarns- artikler som barn kan putte i munnen, inkludert votter, mansjetter og krager på tøy, jf. REACH vedlegg XVII post 51 og 52.

 

 

BPA (Bisfenol A)

  • Bisfenol A (BPA) er et industriframstilt kjemisk stoff som er mye brukt både som «byggestein» og tilsetningsstoff i produksjon av polykarbonatplast (PC).
  • Bisfenol A er et såkalt hormonhermende stoff. Det betyr at det kan ha samme effekt som hormoner i mennesker og dyr, men BPA vil først kunne ha hormoneffekt hvis stoffet kommer inn i kroppen i høye konsentrasjoner.
  • Bisfenol A har vært mistenkt for å ha helseskadelige effekter på blant annet nervesystemet, reproduksjon (fruktbarhet og svangerskap) og adferd. I tillegg er det mulig at stoffet har effekter på overvekt og regulering av blodsukkeret.
  • Alle plastmaterialer som skal brukes til emballasje av mat og drikke, må risikovurderes av EFSA og godkjennes for bruk av EU-kommisjonen.

 

 

PP plast (Polypropylen)

  • PP er en lett termoplastisk polymer med høy motstandskraft mot kjemiske anstrengelser.
  • Tåler høye temperaturer og mikroovn.
  • Blir sprøtt ved lave temperaturer.
  • Polypropylen er en viktig type plast som ofte brukes i husholdningsartikler og emballasje.
  • Kan resirkuleres som plastgjenvinning.

 

 

Bioplast

  • Bioplast er plast laget av fornybare råvarer som sukkerrør, vegetabilske oljer og maisstivelse. I dagligtalen bruker vi gjerne betegnelsen ‘bioplast’ svært generelt, til tross for at fellesbetegnelsen rommer to forskjellige hovedgrupper.

  • Bioplast kan være bionedbrytbar (ofte kalt komposterbar), som betyr at den kan brytes ned til jord (avhengig av omgivelsene og temperatur). Samtidig kan helt “vanlig” plast nå lages av fornybare råvarer. Slik plast smeltes ned og gjenvinnes på samme måte som oljebasert plast, og kalles gjenvinnbar bioplast.

  • Gjenvinnbar bioplast og bionedbrytbar bioplast
    Den gjenvinnbare bioplasten  kan være identisk lik plast laget av fossile råvarer - nettopp derfor kan den sorteres og gjenvinnes med annen plast. Bionedbrytbar plast, på den andre siden, kan ikke sendes inn i returordningene slik de fungerer per i dag. Fortsatt brukes fellesbetegnelsen ‘bioplast’ for begge.

    Bioplastens to hovedgrupper: Nedbrytbare- og gjenvinnbare.

    1.Nedbrytbar bioplast (bionedbrytbar)
    Dette er en fellesbetegnelse som dekker spekteret fra lett nedbrytbar - til i praksis ikke nedbrytbar plast. Særlig punkt a. nedenfor gjør begrepet forvirrende, og i verste fall misvisende:

    a) Ikke nedbrytbare i naturen eller vanlige industrielle prosesser som industrielle kompost- eller biogassanlegg

    b) Kun nedbrytbare i industrielle prosesser som industrielle kompost- eller biogassanlegg

    c) Nedbrytbare i «vanlig» kompost, dvs. at de brytes ned til CO2 + vann i løpet av 6 til 12 uker, litt som matavfall

    2.Gjenvinnbar bioplast
    Fornybare råvarer kan nå bli til plasttyper som LDPE, som for eksempel brukes i plastbæreposer og brødposer. De kan også bli til HDPE, PP og PET som er hardplast og blant annet brukes til rør, shampoo- og drikkeflasker, begere og lokk. (https://www.grontpunkt.no/nyhet/hva-er-egentlig-bioplast/)

 

 

PLA

  • PLA (polyaktid) er en forkortelse for poly-melkesyre og fremstilles av 100% fornybar råvare.
  • Dette er også referert til som en bioplast, da den er laget av en stivelsesbase. Siden kilden til PLA er fornybar, plantebasert, er det et flott alternativ til konvensjonelle plasttyper basert på fossilt drivstoff som er en knapp ressurs. En annen fordel med PLA er det reduserte karbonavtrykket.
  • PLA kan resirkuleres som kompost eller plast.

 

 

Silikon

  • Silikon er identifisert som en syntetisk elastomer ettersom det er en polymer som viser viskoelastisitet - det vil si at den viser både viskositet og elastisitet. Folk kaller disse elastiske egenskapene for gummi.
  • Selve silikonet består av karbon, hydrogen, oksygen og silisium. Ingrediensen silisium kommer fra silika som er avledet fra sand. Prosessen for å lage silisium er kompleks og innebærer mange stadier. Denne krevende prosessen bidrar til silikongummis høye pris sammenlignet med naturgummi. Silikonfremstillingsprosessen innebærer å trekke ut silisium fra silika og føre det gjennom hydrokarboner. Den blandes deretter med de andre kjemikaliene for å lage silikon. 
  • Produksjonsprosessen og materialesammensetningen av silikongummi gir den stor fleksibilitet, noe som gjør den så populær for så mange bruksområder. Den tåler ekstreme svingninger i temperaturen fra så lavt som -60 ° C til så høyt som 300 ° C.
  • Silikon varer mye lenger enn plast. Dette gjør det til et mer bærekraftig alternativ med høyere kvalitet.
  • Silikon er mer biokompatibelt, noe som betyr trygt å bruke i kroppen eller sammen med mat, sammenlignet med plast. Dette er grunnen til at sensitive produkter, for eksempel tåteflaskesmokker og smokker, ofte lages av silikon.
  • Silikon skaper ikke "mikroplast", et av de viktigste miljøproblemene med plast. Dette er små, noen ganger mikroskopiske plastbiter som kan forurense drikkevann og påvirke økosystemer.

 

 

FSC-sertifisering

  • Merkeordningen stiller krav om at skogsdriften ikke fører til avskoging, at hogsten foregår kontrollert, og at den tar hensyn til lokalbefolkningen.
  • FSC International har et eget kontrollorgan, ASI, som kontrollerer sertifiseringsfirmaene og sikrer at de er kompetente til å sertifisere virksomheter etter sertifiseringsstandardene.

 

 

EN71

  • EN71-standarden er en europeisk produktsikkerhetsstandard for leker som selges i EU.
  • Det er EN71-1, EN71-2 og EN71-3 som er mest relevant til de lekene du finner i vår nettbutikk.
  • EN 71-1. Sikkerhet for leker - Del 1: Mekaniske og fysiske egenskaper.

EN 71-2. Sikkerhet for leker - Del 2: Brennbarhet.

EN 71-3. Sikkerhet for leker - Del 3: Migrering av visse elementer.

EN 71-4. Sikkerhet for leker - Del 4: Eksperimentelle sett for kjemi og relaterte aktiviteter.

EN 71-5. Sikkerhet for leker - Del 5: Andre kjemiske leker (sett) enn eksperimentelle sett.

EN 71-8. Sikkerhet for leker - Del 8: Aktivitetsleker til hjemmebruk.

EN 71-12. Sikkerhet for leker - Del 12: N-nitrosaminer og N-nitrosatable stoffer.

 

 

CE-Sertifisering/Merking

  • Mange produkter krever CE-merking før de kan omsettes i EU og i EØS-landene Island og Norge.
  • CE-merking (CE = Communauté Européenne) er et bevis på at produktet imøtekommer EUs krav til sikkerhet, samt til krav til helse og miljø.
  • Merkingen gjelder produkter produsert både i- og utenfor EU/EØS, som markedføres i EU/EØS-området.
  • Alle leker skal være CE-merket. CE-merket er ingen godkjenning, men er produsentenes garanti for at lekene overholder kravene i leketøyforskriften.

 

 

Leketøyforskriften (Forskrift om sikkerhet ved leketøy)

  • Fastsetter sikkerhetskrav til produkter som, utelukkende eller delvis, er konstruert eller beregnet for å brukes av barn under 14 år i lek.
  • Forskriften har til formål å forebygge at leketøy medfører helseskade for brukere eller tredjepart når leketøyet brukes til det formålet det er beregnet for eller på den måte man med rimelighet må forvente at barn bruker det på.
  • Baserer seg på EU- direktivet Toys Safety Directive og de samme reglene for leketøy gjelder hele EØS-området.
  • Les mer her.

 

 

Kjemikalieregelverket Reach

  • Reach skal sikre at produksjon, omsetning og bruk av kjemikalier ikke utgjør fare for mennesker og miljø.
  • Reach er et grunnleggende og omfattende regelverk for identifisering og regulering av kjemikalier. Regelverket gjelder for stoffer alene, i blanding og i faste produkter og legger ansvar og plikter på virksomheter i hele forsyningskjeden.
  • Mange stoffer er forbudt eller regulert gjennom REACH-forskriftens ved- legg XVII.
  • Barn er mer utsatt for påvirkning av farlige stoffer enn voksne. Det er derfor strengere krav til kjemikalier i produkter til barn.
  • Les mer her.

 

 

Produktforskriften (Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter)

  • Mange helse- og miljøfarlige stoffer er regulert i produktforskriften.
  • Produktforskriften inneholder noen særnorske bestemmelser og bestemmelser fra EU-direktiver som RoHS-direktivet og reguleringen av persistente organiske miljøgifter (POPs, Stockholmkonvensjonen).

 

 

 

Referanser:

 

  • Lovdata.no
  • Dsb.no
  • Miljodirektoratet.no
  • Fhi.no
  • Forbrukerradet.no
  • Snl.no
  • Delphin, Inger Lise A.: ftalater i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. september 2020 fra https://snl.no/ftalater
  • Ore, Sven: polypropylen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. september 2020 fra https://snl.no/polypropylen
  • Silicone.co.uk
  • Svanemerket.no
  • Grontpunkt.no

 

 

 

 

 

Trykk Enter for å søke eller Esc for å lukke